top

© Ragnar Ekker, The Norwegian Avalanche Warning Service | EAWS

Glossar

Dette er verdens største ordbok for snø og snøskred. Per nå er over 100 ord og uttrykk tilgjengelig på 9 språk. Ordboka blir oppdatert og utvidet innimellom.

A
B
D
E
F
G
H
I
K
L
M
N
O
R
S
T
U
V
Glossar

A

Avlastningsavstand

En forholdsregel som er vanlig i skredterreng: opprettholde avstand mellom personer for å redusere belastningen på snødekket.

På vei opp er dette minimum 10 meter mellom hver person, mens det på vei ned er betydelig mer.

Spacing distance Spacing distance

© Avalanche Warning Service Tyrol

Avrundede korn

Små snøkorn i snødekket som har runde former, feks fokksnø.

Typisk kornstørrelse: 0.2 – 0.5 mm

Se også: www.snowcrystals.it

Rounded snow grains Rounded snow grains

© www.snowcrystals.it

Avrundet kantkornet snø

Kantkornet snø som har begynt å få mer avrundet form. Snøkrystallene blir mer og mer avrundede jo lenger prosessen får holde på. Skjer når tamperaturgradienden blir lavere.

Se også: Nedbrytende omvandling

Avtakende styrke (i et snølag)

Bindningene mellom iskrystallene avtar i antall og styrke slik at mindre krefter / laster kan opptas.

Decreasing firmness Decreasing firmness

© Avalanche Warning Service Tyrol

Åpen fjellside/skråning, område et stykke fra høydedrag

Bratt terreng som ikke er direkte tilknyttet en ryggformasjon.

Area distant from ridgelines Area distant from ridgelines

© Avalanche Warning Service Tyrol

Glossar

B

Begerkrystaller

Store, hule krystaller som dannes i kuldeperioder. Begerkrystaller er kantkornet snø som har utviklet seg videre og blitt store. Kalles også rennsnø eller sukkersnø. Krystallene oppstår som et resultat av en sterk temperaturgradient i snødekket. Laget er som oftest svak og reduserer snødekkets styrke.

Typisk størrelse: 2 – 5 mm eller større

Se også: www.snowcrystals.it

Depth hoar Depth hoar

© Lukas Ruetz

Bratt terreng

Terreng som er brattere enn 30 grader, uavhengig av form eller type terreng.

Steep terrain Steep terrain

© TIRIS maps

Bred rygg

En rundet, forlenget skulder av høytliggende terreng.

Broad ridge Broad ridge

© Avalanche Warning Service Tyrol

Bruddkanthøyde

Høyde på bruddkanten målt loddrett fra glideflaten til toppen av snødekket.

Fracture depth Fracture depth

© Avalanche Warning Service Tyrol

Bundet snø

Snø er bundet hvis snøkrystallene har sintret sammen i så stor grad at en isolert blokk av snøen ikke kollapser.

Bundet snø er formet gjennom transport og erosjon av vind eller gjennom likevektsomvandling. Bundet snø er nødvendig for at et flak kan løsne og skli ut som et flakskred. Bundet snø kan være både myk og hard.

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Bærende snødekke

Snødekke som er sterkt nok til å bære en person som går på det.

Snowpack capable of bearing loads Snowpack capable of bearing loads

© Avalanche Warning Service Tyrol

Glossar

D

Dalbotnskred

Veldig store eller ekstremt store snøskred som går helt til dalbunnen.

Valley avalanche Valley avalanche

© Avalanche Warning Service Tyrol

Dalside

Hellende terreng som avgrenser en dal i den ene retningen.

Valley flank Valley flank

© Avalanche Warning Service Tyrol

Drønn

Drønnelyder avslører at det finnes et eller flere svake lag nede i snødekket som kollapser ved belastning. Det svake laget består av snøkrystaller med mye luft og få kontaktpunkter mellom krystallene. Når det svake laget kollapser presses lufta plutselig ut, og man får en karakteristisk lyd. Slike lyder betegnes ofte som whumpf-lyder (drønn).

Døgnvariasjoner (snøskredfare)

Variasjon i skredfare i løpet av en dag. Skredfare kan variere sterkt i løpet av dagen. Dette er typisk om våren: etter en klar natt er skredfaren lav tidlig på morgenen, men øker i løpet av dagen på grunn av oppvarming dagtid og solstråling. Også når store snøfall, vind eller regn er årsaken til økt skredfare kan skredfaren endre seg kraftig seg gjennom varslingsdøgnet.

Daytime changes Daytime changes

© Avalanche Warning Service Tyrol

Glossar

E

Eksponert

Utsatt for vind, sol, snøskred eller andre farer.

Exposed Exposed

© Avalanche Warning Service Tyrol

Eksponert strekning

Spesielt skredutsatt strekning på bilvei, jernbane eller andre samferdselslinjer. Ofte ligger strekningen i utløpsområdet for et skredløp.

Exposed transportation route Exposed transportation route

© Avalanche Warning Service Tyrol

Eksposisjon (hengretning)

Himmelretningen som terrenget heller. En nordvendt fjellside har for eksempel en nordvendt eksposisjon.

Aspect Aspect

© TIRIS maps

Glossar

F

Fare

Forhold, omstendigheter eller prosesser som kan resultere i skade.

Danger Danger

© Avalanche Warning Service Tyrol

Firn

Snø, oftest på breer, fra foregående år som er sterk omdannet gjennom flere smelte- og frysesykluser.

Firn Firn

© Avalanche Warning Service Tyrol

Fjernutløsning

Utløsing av flakskred på avstand. Personen som utløser skredet, befinner seg ikke på selve snøflaket som løsner, men kan selv bli tatt av snøskredet når det kommer ovenfra. Typisk ved skredproblemet Vedvarende svakt lag.

Remote triggering Remote triggering

© Avalanche Warning Service Tyrol

Flakbredde

Maksimal distanse mellom flankene (ytterkantene) til et skredflak. Kalles også bruddkantlengde.

Slab width Slab width

© Avalanche Warning Service Tyrol

Flaklengde / lengde på løsneområde (ved flakskred)

Avstanden fra bruddkanten til nedre begrensning av utløsningsområdet (stauchwall).

Size of the starting zone Size of the starting zone

© Avalanche Warning Service Tyrol

Flakskred

Et flakskred består av et sammenhengende flak av snø som løsner i et svakt lag. Dette fører til at flaket sklir ut og raser ned fjellsiden.

Skredtypen gjenkjennes ved en markant bruddkant, flaket glir ut langs et løsere lag i snødekket og at skredmassene ligger blokkvis.

Surface layer slab avalanche Surface layer slab avalanche

© Avalanche Warning Service Tyrol

Flakskred (langs bakken)

Et flakskred som løsner langs bakken, over firn eller bre, som tar med seg hele sesongens snødekket.

Slab avalanche Slab avalanche

© Avalanche Warning Service Tyrol

Flakskred som går ned til bakken

Et flakskred som som løsner helt ved bakken.

Full depth slab avalanche Full depth slab avalanche

© Avalanche Warning Service Tyrol

Flaktykkelse

Høyde til snødekket målt loddrett på overflaten. Kalles også bruddkanthøyde.

Slab thickness Slab thickness

© Avalanche Warning Service Tyrol

Flere løsneområder

Større område hvor flere enkelte skred kan utløses. Brukes ofte i sammenheng med skredstørrelse 4 og 5.

Multiple starting zones Multiple starting zones

© Avalanche Warning Service Tyrol

Flytelag

Nederste del av skredet som, i motsetning til støvskyen og saltasjonslaget, beveger seg flytende eller krypende langs med bakken. Flytelaget har høy tetthet.

Dense flow avalanche Dense flow avalanche

© Avalanche Warning Service Tyrol

Fokksnøansamling / drivsnøansamling

Resultatet av snødrift/snøfokk: Oppsamling av tettpakket snø i leheng som ofte kan være dårlig festet til underliggende snølag. De vanligste områder for drivsnøansamlinger er i nærheten av rygger, renner/bekkedaler, fordypninger og kanter.

Utvidet forklaring: Snøkrystaller som beveges av vinden brytes ned av kollisjonene med overflaten og andre krystaller til 10-20% av sin opprinnelige størrelse (~0,5 mm). Disse små partiklene danner en veldig sterk og tett struktur når de avlagres. Slik dannes det snøflak som utgjør størsteparten av store snøskred.

Størrelse på drivsnøansamlinger (mektighet):

  • små drivsnøansamlinger: 5 – 20 cm mektighet
  • middels store drivsnøansamlinger: 20 – 50 cm mektighet
  • store drivsnøansamlinger: over 50 cm mektighet

Utbredelse på drivsnøansamlinger (i terrenget) kan variere mye, fra noen få drivsnøansamlinger med mindre utbredelse til omfattende drivsnøansamlinger: tallrike, ofte store drivsnøansamlinger i heng med alle eksposisjoner.

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Fokksnøansamling / Snøfokk

Snø som er transportert av vinden og avlagret i ansamlinger i terrenget.

  • © AINEVA

  • © AINEVA

  • © AINEVA

Forsenkning / skål

Forsenkning i en skråning som lett samler drivsnø.

Bowl Bowl

© Thomas Mariacher

Fuktig snø

Gjennomfuktet snø har en temperatur på 0 °C. Vann er ikke synlig og kan ikke presses ut. Det er enkelt å forme snøen til en snøball.

Thoroughly moist snow Thoroughly moist snow

© Lukas Ruetz

Glossar

G

Gammel snøoverflate / gammelt snødekke

Del av snødekket som i motsetning til nysnø ble avlagret ved forrige nedbørsperiode. Det gamle snødekket består av omdannede krystallformer.

Old snow Old snow

© Avalanche Warning Service Tyrol

Gjennomslagsskare / bruddskare

Skare på snøoverflaten som gir etter ved belastning.

Breakable crust Breakable crust

© Avalanche Warning Service Tyrol

Glidelag

Den glideflaten skredmassene glir på (kan være bakken). Må ikke forveksles med det svake laget som bruddforplantningen skjer etter.

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Glideskred

Glideskred er ikke indusert av at et svakt lag kollapser men av at snødekket glir på bakken, f.eks. glatte sva eller gressbakke. Når glidebevegelsene i snøen tiltar i hastighet kan de gå over til et glideskred. Glidesprekker oppstår gjerne før skredet løsner, men trenger ikke bety at et skred skal gå. Utløsning kan forekomme når som helst på døgnet. Når og om et glideskred går er svært vanskelig å forutse.

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Michael Auckenthaler

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Glidesprekker

Sprekker som oppstår der snødekket glir sakte på bratt og glatt underlag, feks glatte sva eller gressbakker. Områder under slike glidesprekker må unngås, et glideskred kan plutselig løsne.

Glide crack Glide crack

© Avalanche Warning Service Tyrol

Glidning, snøglidning

Sakte bevegelse av snødekket nedover bakken. Særlig ved isoterm snø på glatte overflater (langt gress, bart fjell) og fuktige overflater (noen millimeter til noen meter per dag). Snødekket kan sprekke opp.

  • © Alex Holaus

  • © Jonathan Flunger

Grunnskred / Snøskred som løsner ved bakken

Tungt og vått skred som om våren kan rive med seg jordmonnet i skredbanen. Skredene kan derfor ofte fremstå som en blanding av snø, jord og stein. Som oftest glideskred, men kan også løsne i svakt lag som ligger helt mot bakken.

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Stefan Wierer

Glossar

H

Helningsvinkel / bratthet

Helningsvinkelen/brattheten måles i fallinja i den bratteste delen av henget/fjellsiden.

Brattheten kan måles både på kart og ute i terrenget.

The slope gradient is measured in the fall line at the steepest part of a slope, in a map with scale 1:25000 or estimated on-site.

  • moderat bratt: mindre enn 30°
  • bratt: brattere enn 30°
  • veldig bratt: brattere enn 35°
  • ekstremt bratt: brattere enn 40°

Slope gradient Slope gradient

© TIRIS maps

Høyalpine områder

I Alpene: områder over ca. 3000 moh (særlig områder med isbre).

High alpine regions High alpine regions

© Avalanche Warning Service Tyrol

Høydedrag

En markert rygg i terrenget. Et høydedrag er ofte en dominerende terrengformasjon som forbinder lite markerte høydepunkt (topper).

Ridgeline Ridgeline

© Thomas Mariacher

Høydenivå

Terreng som ligger i ulike høyder over havet.

I Norge skiller vi ofte mellom over og under skoggrensa. Skoggrensa varierer fra nesten havnivå nord i Nord-Norge til ca 1000 moh i indre deler av Sør-Norge.

For Alpene gjelder dette:

  • høyalpin sone: ca over 3000 moh
  • høyt høydenivå (over skoggrensa): ca 2000 – 3000 moh
  • mellomhøyde: ca 1000 – 2000 moh
  • lavt høydenivå: under ca 1000 moh

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Glossar

I

Innstråling

Stråling som treffer snødekket.

Av kortbølget stråling (synlig lys) blir opp mot 90% reflektert, avhengig av snøoverflatens egenskaper. Resten blir tatt opp av overflaten og varmer opp de øverste få cm av snøen.

Langbølgestrålingen (varmestråling) opptas opp mot 100% i snødekket.

Incoming radiation Incoming radiation

© Avalanche Warning Service Tyrol

Interalpine områder

Områder som ligger skjermet av høyere alpine fjellkjeder/rygger. De høye fjellene får mye nedbør, de skjermede interalpine område får mindre nedbør. Begrepet er typisk brukt i Alpene.

Typiske interalpine områder i Sveits er central Valais, Engadine og central Grisons (CH). I Frankrike: Vanoise, Maurienne, Grandes-Rousses og Oisans-Pelvoux, i tillegg til regionen nært Italia-grensa. I Spania: Cerdanya (Perafita-Pulgpedrés) i de katalanske alper.

Inneralpine regions Inneralpine regions

© University of Vienna

Islinse / islag

Tynt islag i snøen som dannes ved regn på snødekket eller ved at smeltevann ved intensive smelte/fryseintervaller fryser på tettere sjikt i snødekket. Enkeltkrystaller kan ikke skilles ut i slike lag.

Ice lense Ice lense

© Martin Berner

Isotermt snødekke

Lik og konstant temperatur gjennom hele snødekket. Typisk om våren når hele snødekket når og forblir 0 °C. Snødekket er fuktig eller vått når dette intreffer.

Isothermal snow cover Isothermal snow cover

© Avalanche Warning Service Tyrol

Isskred

Breis som kalver og der massene stuper utfor et bratt parti. Kan føre til medriving av snø i skredbanen og danne en støvsky av snø og is. Isskred har gjentattte ganger forårsaket større ulykker i Alpene.

Ice avalanche Ice avalanche

© Avalanche Warning Service Tyrol

Glossar

K

Kantkornet snø

Snøkrystalltype som dannes i kuldeperioder og som kan føre til en type vedvarende svake lag. Krystallene oppstår som et resultat av en sterk temperaturgradient i snødekket og kan oppstå i hele snødekket. Hvis de får vokse seg store kan de danne begerkrystaller.Typisk kornstørrelse: 0.5 – 3 mm

Se også: www.snowcrystals.it

Faceted snow crystals Faceted snow crystals

© www.snowcrystals.it

Kiritisk nysnømengde

Nysnø utgjør en belastning på snødekket, og øker gjerne skredfaren. Hvor mye nysnø som er kritisk bestemmes av hvordan det gamle snødekket er.

Ved ustabile forhold (det gamle snødekket er ustabilt med svake lag eller nysnøen legger seg på en snøoverflate som blir et nytt svakt lag) eller det er sterk vind, kan kun noen få cm nysnø utgjøre kritisk nysnømengde.

Dersom det gamle snødekket er stabilt er kritisk nysnømengde mye større. I enkelte tilfeller kan det komme opp mot 50 cm nysnø uten at skredfaren øker noe særlig dersom det kommer med lite vind.

Critical depth of new fallen snow Critical depth of new fallen snow

© Avalanche Warning Service Tyrol

Konsolidering

Kunstig skredutløsning

Skred utløst ved å påføre snødekket en tilleggsbelasting ved en målrettet handling, for eksempel ved sprenging, testkjøring osv.

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Glossar

L

Lagdelt snødekke

Snødekke som består av ulike lag. Hvert lag karakteriseres av kornform, kornstørrelse, fasthet, temperatur, vanninnhold og densitet.

Snow layering Snow layering

© Avalanche Warning Service Tyrol

Le-side / Le-heng

Skråning som ligger i le for vinden. Her kan det samle seg mye snø og det kan ofte ligge flere ganger gjennomsnittlig snødybde i slike heng, typisk leområde er bak en ryggformasjon eller en forsenkning i terrenget.

Lee slope Lee slope

© Avalanche Warning Service Tyrol

Leheng

Området der store mengder snø har blitt avsatt av vind.

Wafted slope area Wafted slope area

© Avalanche Warning Service Tyrol

Likevektsomvandling

Nysnøkrystaller forenkler sin form ved å tilstrebe en kuleform. Dette fører til en setning og stabilisering av nysnødekket.

Snow metamorphism Snow metamorphism

© Lisa Manneh

Lokalt

Områder begrenset til f.eks. en fjellside eller dal. Innenfor en region vil ulike snøskredsituasjoner kunne gjelde pga lokale variasjoner i snødekket.

Loside

Se: Loside

Windward slope Windward slope

© Avalanche Warning Service Tyrol

Loside

Side av fjell som ligger i lo, mot vinden.

Windward slope Windward slope

© Avalanche Warning Service Tyrol

Løsneområdet

Sted i terrenget der snøskredet starter.

Starting zone Starting zone

© Avalanche Warning Service Tyrol

Løssnøskred

Snøskred (tørt eller vått) som begynner i et punkt og som sprer seg i en pæreaktig form nedover.

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Glossar

M

Mekanisk nedbrytning (vind)

Mekanisk nedbrytning av snøkrystaller som følge av vind gjør at snøkrystallene knuses ned i mindre og mindre biter. Dette kan skje i atmosfæren mens det snør, eller som følge av vind etter at snøen har lagt seg på bakken.

Wind metamorphism Wind metamorphism

© Avalanche Warning Service Tyrol

Mulig

En hendelse med en sannsynlighet mindre enn 50%.

Glossar

N

Naturlig utløst skred

Skred som løsner «av seg selv», dvs. uten påvirkning fra mennesker, dyr, eksplosiver el.

Værforholdene er årsaken til at skredet løsner, enten pga økt pålagring (f.eks. nysnø eller vindpålagring), og/eller fordi styrken i snødekket svekkes (f.eks. økende temperaturer).

Naturally triggered avalanche Naturally triggered avalanche

© Avalanche Warning Service Tyrol

Nedbrytende omvandling

Nysnøpartiklenes flotte sekskantede former brytes ned så snart snøen har falt på bakken. Årsaken kan være vind (mekanisk nedbryting) og/eller avrunding pga termodynamiske prosesser.

Bildet viser fragmenterte nedbørpartikler og partikler under nedbrytning.

Se: www.snowcrystals.it

  • © Lisa Manneh

  • © EAWS

Nedre del av klippe

Nederste synlige del av en fjellvegg , der terrenghelningen har en markant overgang. Helningen avtar med fallhøyden. Terrenget under en fjellvegg er vanligvis svært bratt.

Base of a rock wall Base of a rock wall

© Thomas Mariacher

Nullisoterm

Høyde over havet der lufttemperaturen er 0 °C.

Nysnø

Nylig falt eller fallende snø (snø som er lite omdannet).

Kornstørrelse: 1 til 3 mm.

Se også: Nysnømengde

New fallen snow New fallen snow

© Avalanche Warning Service Tyrol

Nysnødybde

Nysnøtilveksten siden forrige måling, f. eks. ett døgn (24 timer).

Depth of new snow Depth of new snow

© Adi Kerber

Nysnøgrense

Den høyden over havet der nedbøren hovedsakelig faller som snø og blir liggende på bakken. Snøfallgrensen ligger i gjennomsnitt 2-300m lavere enn nullgradersgrensen. Ved intensiv nedbør eller/og avstengte daler, kan snøfallgrensen ligge enda lavere.

Snow fall level Snow fall level

© Avalanche Warning Service Tyrol

Nysnømengde

Sum av daglige nysnømengder over et bestemt tidsrom (f.eks. 3-dager).

Glossar

O

Oppbyggende omvandling / Kinetisk omvandling

Omdannelse av små snøkrystaller til større kantede og etterhvert begerlignende former. Prosessen oppstår i kaldt vær ved store temperaturgradienter i snødekket. Ofte i over/under skarelag eller ved bakken. Kan også oppstå på overflaten.

Store krystaller blir stadig større, mindre oppløser seg. Fører til redusert stabilitet i snøen. Svake lag av slike krystaller oppstår typisk i kuldeperioder tidlig på vinteren med tynt snødekke, men kan også oppstå i løpet av noen få kalde netter senere på vinteren/våren.

Se også: vedvarende svakt lag, kantkorn og begerkrystaller.

Kinetic metamorphism Kinetic metamorphism

© Lisa Manneh

Overflaterim (rimkrystaller)

Fjærformede krystaller som dannes på overflaten når fuktig luft møter en kald overflate og fryser på.

Det dannes optimalt under kalde, skyfrie og fuktige netter med svak vind. Når et flak dannes over, så er overflaterim et av de mest kritiske svake lagene som finnes.

Se også NVE’s faktaark om snøomvandling.

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Overflateskare

Skarelag på snøoverflaten.

Surface crust Surface crust

© Avalanche Warning Service Tyrol

Overflateskare

Hardt snølag på snøoverflaten dannet av smelt-frys-prosess eller vind.

Crust Crust

© Avalanche Warning Service Tyrol

Økende styrke (i et snølag)

Bindingene mellom iskrystallene i snøen øker i antall og styrke øker, slik at krystallstrukturen/snødekket kan oppta større laster.

Increasing firmness Increasing firmness

© Avalanche Warning Service Tyrol

Glossar

R

Region

Område som dekker flere daler. I snøskredvarsler er regioner gjerne delt etter klimagrenser.

Regions Regions

© Avalanche Warning Service Tyrol

Renne (gjel)

Bratt forsenkning i en fjellside, gjerne med klipper på begge sider. Ofte sted for akkumulering av driv/fokksnø.

Couloir Couloir

© Thomas Mariacher

Renne (gjel)

Bratt forsenkning i en fjellside, gjerne med klipper på begge sider. Ofte sted for akkumulering av driv/fokksnø.

Gully Gully

© Thomas Mariacher

Rimoppbygging

Fastfrosset nedbør som akkumulerer på losiden av f.eks. trær, ledninger, toppvarder i perioder med høy luftfuktighet og vind.

Frost buildup Frost buildup

© Avalanche Warning Service Tyrol

Risiko

Sannsynlighetsbegrep som er produktet av fare og konsekvens. Begrepet gir et mål for sannsynlighet og alvorlighet av en hendelse for liv, helse, eiendom eller miljø i et gitt tidsrom.

Tilleggsinfo: I et snøskredvarsel er fare for snøskred estimert, ikke risiko for snøkred.

Rygg

Fremstikkende og konveks terrengform. Vanligvis avblåst og et sikkert veivalg for å unngå snøskred.

Ridge Ridge

© Thomas Mariacher

Glossar

S

Sannsynlig (noe er sannsynlig)

En hendelse med en sannsynlighet mer enn 50%.

Sastrugi, vinderodert snøflate

Overflatestrukturer som blir dannet av vinderosjon. Danner ofte harde strukturer som er vanskelige å forsere på ski eller scooter.

Må inne forveksles med snøfonn/snødyner, som er områder hvor vinden har lagt fra seg snø.

  • © AINEVA

  • © AINEVA

  • © AINEVA

Setning

Sakte redusering av snødybde, snøen «setter seg» pga. likevektsomvandling. Denne prosessen medfører at snøens densitet og fasthet øker.

Settlement Settlement

© Avalanche Warning Service Tyrol

Sikkerhetsavstand

Sikkerhetstiltak ved ferdsel i skredutsatt terreng. Å opprettholde avstand mellom personer for å hindre eksponering for skredfare og belastning på snødekket, og dermed redusere risikoen for å løse ut og bli tatt av skred.

Dersom det utsatte området ikke er for langt bør bare en og en person passere henget/utløpsområdet om gangen, dermed eksponeres bare en person om gangen for fare. Kan brukes både på vei opp og ned.

NB, hvis dere vurderer slike tiltak er det fornuftig å stille seg spørsmålet om det heller er er bedre å snu eller velge en annen rute i mindre utsatt terreng.

Safety spacing Safety spacing

© Avalanche Warning Service Tyrol

Sikrede områder

Områder som blir overvåket av skipatruljer eller myndigheter, og der tekniske hjelpemidler (støtteforbygninger, kunstlig skredutløsning) blir brukt for å redusere skredfaren.

Secured areas Secured areas

© Avalanche Warning Service Tyrol

Sintring

I et nytt snøkrystall vil vannmolekylene med en gang begynne å vandre fra ytterpunkt mot kjernen av snøkrystallet (fra krystall»armene» til sentrum av krystallet). Dette skjer på grunn av mikroforskjeller i damptrykk rundt ulike deler av krystallet. Snøkornene blir i prosessen mindre i omfang ettersom armene forsvinner, snødekket synker derfor sammen og blir mer kompakt. Kontaktpunkene mot nabokornene, isbruer, blir flere og mer robuste.

Sintering Sintering

© Avalanche Warning Service Tyrol

Skar / Pass

Laveste punkt på en fjellrygg. «Skar» blir mest brukt i Norge, i Alpene er «Pass» et mer vanlig begrep.

I et skar/pass er vindhastigheten gjerne høyere, og snødriften økt i forhold til mer skjermede områder på fjellet.

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Skare / Smelte-fryse-skare

Svær hardt og kompakt snølag dannet gjennom smelte/frysesykluser.

Melt-freeze crust Melt-freeze crust

© Avalanche Warning Service Tyrol

Skavl

Snødriftavlagring som dannes på lésiden av topper og rygger.

Skavler kan henge ut i friluft og terrenget kan virke mye bredere enn det er. Derfor kan det være farlig å gå til kanten av skavler. Skavler som brekker og faller ned kan utløse større skred lengre ned i et heng.

Cornice Cornice

© Avalanche Warning Service Tyrol

Skredstørrelse

Størrelse på snøskred, klassifisert etter skadepotensiale, utløpslengde og dimensjon.

Størrelse 1: Små

  • Liten fare for å bli begravd (fare for utglidning)
  • Skredet stopper i henget

Small avalanche (sluff) - size 1 Small avalanche (sluff) - size 1

© Avalanche Warning Service Tyrol

Små – størrelse 1

Størrelse 2: Middels

  • Kan begrave, skade eller drepe en person
  • Skredet stopper i bunn av henget

Medium avalanche - size 2 Medium avalanche - size 2

© Avalanche Warning Service Tyrol

Middels – størrelse 2

Størrelse 3: Store

  • Kan begrave og ødelegge biler, skade lastebiler, mindre bygninger og skog
  • Skredet kan gå ut av henget og opp til 50 m inn i slakt terreng (betydelig slakere enn 30 grader)

Large avalanche - size 3 Large avalanche - size 3

© Avalanche Warning Service Tyrol

Store – størrelse 3

Størrelse 4: Svært store

  • Kan begrave og ødelegge tog og store lastebiler, flere bygninger og skogsområder
  • Skredet kan gå over slakere terreng (betydelig under 30 grader) over avstander over 50 m og nå frem helt til dalbunnen

Very large avalanche - size 4 Very large avalanche - size 4

© Avalanche Warning Service Tyrol

Svært store – størrelse 4

Størrelse 5: Ekstremt store

  • Kan ødelegge landskapet. Katastrofal skade mulig
  • Når frem til dalbunnen. Største kjente snøskred

Extremely large avalanche - size 5 Extremely large avalanche - size 5

Ekstremt store – størrelse 5

Skredutsatt terreng

Områder hvor snøskred kan løses ut og personer eller objekter kan være utsatt. I snøskredvarselet angis hvilke himmelretninger og/eller høydenivå som er mest utsatt, dvs hvor i terrenget det er mest sannsynlig å finne et eller flere skredproblem.

Skredutsatt transportlinje

En vei- eller jernbanestrekning som ligger i eller nære en skredbane.

Endangered traffic route Endangered traffic route

© Avalanche Warning Service Tyrol

Skråningskant

Man snakker om en skråningskant der terrenghelningen øker markant. Her samles ofte fokksnø/vindtransportert snø til skavler.

Slope discontinuity Slope discontinuity

© Avalanche Warning Service Tyrol

Skyggeside

Del av terrenget som ikke påvirkes av solstråling.

Utvidet forklaring: Midvinters når solen står lavt er slike områder mer utbredt enn om våren der solen når frem til større deler av fjellsiden. Skyggesider kan forekomme i alle eksposisjoner avhengig av skyggen fra omliggende fjell.

Shady slope Shady slope

© Avalanche Warning Service Tyrol

Skytende sprekker

Plutselig oppsprekking av snødekket er et tydelig faretegn på at snødekket er ustabilt.

Shooting crack Shooting crack

© Avalanche Warning Service Tyrol

Smal rygg

Smal linje langs en bergrygg.

Rib Rib

© Avalanche Warning Service Tyrol

Smelteformer

Avrundede, generelt grovkornet krystaller som er formet gjennom smelteomvandling. Krystallene ligger ofte i klynger. Kornstørrelse er 0.5-5 mm. Typisk vårsnø. Kan være våt. Hvis frossen kalles det skare.

Se også: www.snowcrystals.it

  • © www.snowcrystals.it

  • © www.snowcrystals.it

Smelteomvandling

Snøomvandling pga. tilføring av varme ved i snøen til 0°C. Snøen blir fuktig eller våt, det dannes en blanding av iskrystaller og vann. Dette medfører en reduksjon i snøens fasthet.

Dersom den våte snøen fryser til (og blir til skare) vil snødekket blir hardt og sterkt.

Se også: Nedbrytende omvandling.

Små-skala

Små heng som er fra noen få meter til ca 20m i størrelse.

Small scale Small scale

© Avalanche Warning Service Tyrol

Snødekke

Lagdelt, avlagret snø på bakken.

Snow base Snow base

© Avalanche Warning Service Tyrol

Snødekke / snøpakke

Lagdelt, avlagret snø på bakken.

Snow cover Snow cover

© Avalanche Warning Service Tyrol

Snødriv

Snøbevegelse pga. vind som foregår kun noen centimeter over bakken. Sikten blir ikke påvirket.

Drifting snow Drifting snow

© Avalanche Warning Service Tyrol

Snødybde / snøhøyde

Loddrett målt høyde av snødekket.

Snow depth Snow depth

© Gerhard Figl

Snøens vannekvivalent

Et mål på hvor mye vann (målt i millimeter) snøen vil utgjøre når den smelter. Vannekvivalenten til en prøve med 20 cm snø og en gjennomsnittlig snøtetthet på 100 kg/m³ er 20 mm. Med en gjennomsnittlig tetthet på 500 kg/m³ er vannekvivalenten 100 mm.

Snøfokk / snødrift

Snøbevegelse pga. vind som kan gå mange meter over bakken. Sikten kan bli sterkt nedsatt.

Blowing snow Blowing snow

© Avalanche Warning Service Tyrol

Snøgrense

Grenselinje (angitt i meter over havet) mellom snøkledd og snøfritt terreng. Snøgrensen kan variere mye avhengig av himmelretning og hvor nært terrenget ligger kysten/sjøen.

Snow line Snow line

© Avalanche Warning Service Tyrol

Snøhøydetilvekst

Tilvekst av snødybden i løpet av et bestemt tidsrom.

Snøomvandling

Prosess i snødekket som fører til endring av kornform og snøkrystallstruktur.

  • © Lisa Manneh

  • © Lisa Manneh

Snøskred

Rask massebevegelse av snø som beveger seg langs bakken. Også kalt ras.

Avalanche Avalanche

Snøskredvarsel

Et snøskredvarsel gir detaljert informasjon om snødekket og snøskredfaresituasjonen. Snøskredfaren blir gitt på en skala mellom 1-5, etter den europeiske snøskredfareskalaen.

  • © Avalanche.report

  • © SLF

  • © NVE

  • © Avalanche Warning Service Bavaria

Snøsky

Snø som blir løftet av vinden og fraktet bort fra en topp eller rygg ut i lufta.

Snow plume Snow plume

© Avalanche Warning Service Tyrol

Snøskyskred

Skred (oftest flakskred) som består av finkornet, tørr snø som danner en snø-luft blanding når hastigheten blir stor. Snøskyen stiger opp i luften og kan blir flere titalls meter høy. Den kan nå hastigheter på 100-300 km/t og kan danne et sterkt trykk som kan ødelegge store områder.

Powder avalanche Powder avalanche

Snøtetthet

Masse per volumenhet av en gitt mengde av snø. Snø kan ha svært varierte tettheter.

Snø type Tetthet (kg / m³)
veldig lett nysnø approx. 30
nysnø approx. 100
oppløste og fragmentert nedbørspartikler 150 – 300
avrundet snø 250 – 450
avrundet snø 250 – 400
begerkrystaller 150 – 350
våt snø 300 – 600
firn 600 – 830
breis approx. 900
ren is 917

Snow density Snow density

© Avalanche Warning Service Tyrol

Snøtykkelse

Snødekkets tykkelse/mektighet målt 90 grader mot terrenget.

Snow thickness Snow thickness

© Gerhard Figl

Solside

Terreng som er påvirket av direkte solinnstråling.

Typiske soleksponerte sider er østlige, sørøstlige, sørlige, sørvestlige, og vestlige sider, avhengig av vinkelen til solen.

Sunny slope Sunny slope

© Avalanche Warning Service Tyrol

Solskare

Et veldig tynt lag av is på snøoverflaten som har blitt dannet gjennom interaksjon mellom solinnstråling, smelting, vind og utstråling. Soleksponerte heng har ofte en glasert snøoverflate på våren som følge av høy evne til refleksjon fra solskaren på snøoverflaten.

Firn mirror Firn mirror

© Avalanche Warning Service Tyrol

Spenning (i snødekket)

Spenninger mellom snøkrystallene i et lag av snø, forårsaket av overliggende vekt og tyngdekraften som gjør at snøen vil sige nedover.

Stress Stress

© Avalanche Warning Service Tyrol

Sprøhagl

Spesialform av nysnø: I atmosfæren fryser små vanndråper på overflaten av snøkrystallene slik at det dannes runde snøkorn. Forekommer oftest ved konvektiv nedbør/bygenedbør.

Se også:  www.snowcrystals.it

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Stabilisert, konsolidert

Iskrystallene knyttes sterkere sammen som gir snødekket en økt evne til å absorbere belastning.

Stabilitet, snødekkets stabilitet

I hvilken grad snødekket har evne til å motstå indre og ytre krefter.

Stabiliteten er bestemt av styrken til snødekket vs. spenningene i snødekket.

Stability Stability

© Avalanche Warning Service Tyrol

Stråling

Energitransport ved hjelp av elektromagnetiske bølger. Man skiller mellom kortbølgestråling (synlig lys) og langbølgestråling (varmestråling, infrarød stråling).

Radiation Radiation

© Lisa Manneh

Styrke (i snøen)

Evnen til å ta opp belastning i snøens krystallstruktur pga. antall og styrken til bindningene (isbroene) mellom iskrystallene.

Svakt lag

Lag i snødekket som kan kollapse. Typiske svake lag i tørt snødekket er: nedføyket nysnø, dårling binding i fokksnøen, rimkrystaller, kantkorn og begerkrystaller. Svake våte lag kan være: opphopning av vann over lag, smelting fra bakken eller ubunden våt snø som kan dannes av samtlige snøkrystaller hvis de blir tilført nok varme.

Weak layer Weak layer

© Avalanche Warning Service Tyrol

Svakt lag / svakt bundet lag

Et snølag som består av snøkrystaller som har svake bindinger seg imellom. Flakskred løsner i et slikt svakt lag.

Et svakt lag er som oftest mykere og tynnere enn snølagene over/under og består ofte av større krystaller.

Poorly bonded layer Poorly bonded layer

© Lisa Manneh

Svært luftig løssnø

Nysnø med veldig lav tetthet: typisk 30 kg/m³ (champagnepudder).

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Særlig (ved stor tilleggsbelastning)

Begrepet blir brukt i snøskredfareskalaen. Betyr: generelt kan snøskred bli utløst som følge av stor tilleggsbelastning, i enkelte tilfeller av liten tilleggsbelastning.

Sørpe

Separate avrundede snøkorn som er fullstendig omsluttet av vann (vanninnhold >15% (volumprosent)).

Slush Slush

© Sam Colbeck

Sørpeskred

Hurtige, flomliknende skred av vannmettet snø. Starter ofte i forsenkninger i relativt slakt terreng, og fortsetter deretter ned elve- og bekkeløp og bratte skråninger. Skredene kan inneholde mye jord- og steinmasser. Mer info i dette faktaarket fra NVE om sørpeskred.

Sørpeskred skjer når snødekket raskt blir mettet med vann pga smelting eller regn og kan løsne i slake hellinger. Sørpeskred er mer vanlig i sesonger med mye begerkrystaller ved bakken og gjerne i kombinasjon med med islag i snødekket eller tele i jorda. Kan også forekomme ved kraftig regn på nysnø tidlig på sesongen.

Slushflow Slushflow

© Markus Eckerstorfer

Glossar

T

Temperaturgradient

Endring i temperatur per enhet distanse, uttrykt i °C/m eller °C/cm.

Temperaturgradienten måles vertikalt i snødekket fra bakken til overflaten. Temperaturgradienten er gitt fra hvor stor endring i temperatur det er mellom hver måling. Eksempel på en «liten» temperaturgradient er 1°C per meter, mens en stor temperaturgradient er 25°C per meter.

Temperature gradient Temperature gradient

© Lisa Manneh

Tilleggsbelastning

Liten tilleggsbelastning

  • En enkelt skiløper eller snøbrettkjører
  • Gruppe på ski med god avstand (> 10m)
  • Person på truger

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Peter Plattner

Stor tilleggsbelastning

  • To eller flere skiløper / snøbrettkjører / etc. med avstand < 10m
  • En enkelt fotgjenger, klatrer
  • Snøscooter, løypemaskin, sprenging, skavl som knekker

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

  • © Avalanche Warning Service Tyrol

Tregrensa

Grensen der det slutter å være trær. I alpene kan dette være 2400 moh. (Zermatt), mens i Norge kan dette være 800 moh. (Jotunheimen) eller 300 moh. (Tromsø)

Tree line Tree line

© Avalanche Warning Service Tyrol