Glossar

Bindningene mellom iskrystallene avtar i antall og styrke slik at mindre krefter / laster kan opptas.

Store, hule krystaller som dannes i kuldeperioder. Begerkrystaller er kantkornet snø som har utviklet seg videre og blitt store. Kalles også rennsnø eller sukkersnø. Krystallene oppstår som et resultat av en sterk temperaturgradient i snødekket. Laget er som oftest svak og reduserer snødekkets styrke.

Typisk størrelse: 2 – 5 mm eller større

Se også: www.snowcrystals.it

Terreng som er brattere enn 30 grader, uavhengig av form eller type terreng.

Veldig store eller ekstremt store snøskred som går helt til dalbunnen.

Hellende terreng som avgrenser en dal i den ene retningen.

Variasjon i skredfare i løpet av en dag. Skredfare kan variere sterkt i løpet av dagen. Dette er typisk om våren: etter en klar natt er skredfaren lav tidlig på morgenen, men øker i løpet av dagen på grunn av oppvarming dagtid og solstråling. Også når store snøfall, vind eller regn er årsaken til økt skredfare kan skredfaren endre seg kraftig seg gjennom varslingsdøgnet.

Utsatt for vind, sol, snøskred eller andre farer.

Himmelretningen som terrenget heller. En nordvendt fjellside har for eksempel en nordvendt eksposisjon.

Forhold, omstendigheter eller prosesser som kan resultere i skade.

Utløsing av flakskred på avstand. Personen som utløser skredet, befinner seg ikke på selve snøflaket som løsner, men kan selv bli tatt av snøskredet når det kommer ovenfra. Typisk ved skredproblemet Vedvarende svakt lag.

Et flakskred som løsner langs bakken, over firn eller bre, som tar med seg hele sesongens snødekket.

Et flakskred som som løsner helt ved bakken.

Nederste del av skredet som, i motsetning til støvskyen og saltasjonslaget, beveger seg flytende eller krypende langs med bakken. Flytelaget har høy tetthet.

Snø som er transportert av vinden og avlagret i ansamlinger i terrenget.

Gjennomfuktet snø har en temperatur på 0 °C. Vann er ikke synlig og kan ikke presses ut. Det er enkelt å forme snøen til en snøball.

Skare på snøoverflaten som gir etter ved belastning.

Glideskred er ikke indusert av at et svakt lag kollapser men av at snødekket glir på bakken, f.eks. glatte sva eller gressbakke. Når glidebevegelsene i snøen tiltar i hastighet kan de gå over til et glideskred. Glidesprekker oppstår gjerne før skredet løsner, men trenger ikke bety at et skred skal gå. Utløsning kan forekomme når som helst på døgnet. Når og om et glideskred går er svært vanskelig å forutse.

I Alpene: områder over ca. 3000 moh (særlig områder med isbre).

En markert rygg i terrenget. Et høydedrag er ofte en dominerende terrengformasjon som forbinder lite markerte høydepunkt (topper)

Tynt islag i snøen som dannes ved regn på snødekket eller ved at smeltevann ved intensive smelte/fryseintervaller fryser på tettere sjikt i snødekket. Enkeltkrystaller kan ikke skilles ut i slike lag.

Lik og konstant temperatur gjennom hele snødekket. Typisk om våren når hele snødekket når og forblir 0 °C. Snødekket er fuktig eller vått når dette intreffer.

Breis som kalver og der massene stuper utfor et bratt parti. Kan føre til medriving av snø i skredbanen og danne en støvsky av snø og is. Isskred har gjentattte ganger forårsaket større ulykker i Alpene.

se: økende styrke (av snølag)

Skred utløst ved å påføre snødekket en tilleggsbelasting ved en målrettet handling, for eksempel ved sprenging, testkjøring osv.

Snødekke som består av ulike lag. Hvert lag karakteriseres av kornform, kornstørrelse, fasthet, temperatur, vanninnhold og densitet.

Se: Le-side

Området der store mengder snø har blitt avsatt av vind.

Se: Loside

Sted i terrenget der snøskredet starter.

Snøskred (tørt eller vått) som begynner i et punkt og som sprer seg i en pæreaktig form nedover.

En hendelse med en sannsynlighet mindre enn 50%.

Høyde over havet der lufttemperaturen er 0 °C.

Nysnøtilveksten siden forrige måling, f. eks. ett døgn (24 timer).

Den høyden over havet der nedbøren hovedsakelig faller som snø og blir liggende på bakken. Snøfallgrensen ligger i gjennomsnitt 2-300m lavere enn nullgradersgrensen. Ved intensiv nedbør eller/og avstengte daler, kan snøfallgrensen ligge enda lavere.

Sum av daglige nysnømengder over et bestemt tidsrom (f.eks. 3-dager).

Skarelag på snøoverflaten.

Hardt snølag på snøoverflaten dannet av smelt-frys-prosess eller vind.

Område som dekker flere daler. I snøskredvarsler er regioner gjerne delt etter klimagrenser.

Bratt forsenkning i en fjellside, gjerne med klipper på begge sider. Ofte sted for akkumulering av driv/fokksnø

Bratt forsenkning i en fjellside. Ofte sted for drivsnøansamlinger.

Fastfrosset nedbør som akkumulerer på losiden av f.eks. trær, ledninger, toppvarder i perioder med høy luftfuktighet og vind.

I et nytt snøkrystall vil vannmolekylene med en gang begynne å vandre fra ytterpunkt mot kjernen av snøkrystallet (fra krystall»armene» til sentrum av krystallet). Dette skjer på grunn av mikroforskjeller i damptrykk rundt ulike deler av krystallet. Snøkornene blir i prosessen mindre i omfang ettersom armene forsvinner, snødekket synker derfor sammen og blir mer kompakt. Kontaktpunkene mot nabokornene, isbruer, blir flere og mer robuste.

Områder hvor snøskred kan løses ut og personer eller objekter kan være utsatt. I snøskredvarselet angis hvilke himmelretninger og/eller høydenivå som er mest utsatt, dvs hvor i terrenget det er mest sannsynlig å finne et eller flere skredproblem.

En vei- eller jernbanestrekning som ligger i eller nære en skredbane.

Man snakker om en skråningskant der terrenghelningen øker markant. Her samles ofte fokksnø/vindtransportert snø til skavler.

Plutselig oppsprekking av snødekket er et tydelig faretegn på at snødekket er ustabilt.

Smal linje langs en bergrygg.

Små heng som er fra noen få meter til ca 20m i størrelse

Lagdelt, avlagret snø på bakken.

Lagdelt, avlagret snø på bakken

Snøbevegelse pga. vind som foregår kun noen centimeter over bakken. Sikten blir ikke påvirket.

Snøbevegelse pga. vind som kan gå mange meter over bakken. Sikten kan bli sterkt nedsatt.

Grenselinje (angitt i meter over havet) mellom snøkledd og snøfritt terreng. Snøgrensen kan variere mye avhengig av himmelretning og hvor nært terrenget ligger kysten/sjøen.

Tilvekst av snødybden i løpet av et bestemt tidsrom.

Prosess i snødekket som fører til endring av kornform og snøkrystallstruktur.

Et snøskredvarsel gir detaljert informasjon om snødekket og snøskredfaresituasjonen. Snøskredfaren blir gitt på en skala mellom 1-5, etter den europeiske snøskredfareskalaen.

Masse per volumenhet av en gitt mengde av snø. Snø kan ha svært varierte tettheter.

Snødekkets tykkelse/mektighet målt 90 grader mot terrenget.

Et veldig tynt lag av is på snøoverflaten som har blitt dannet gjennom interaksjon mellom solinnstråling, smelting, vind og utstråling. Soleksponerte heng har ofte en glasert snøoverflate på våren som følge av høy evne til refleksjon fra solskaren på snøoverflaten.

Spenninger mellom snøkrystallene i et lag av snø, forårsaket av overliggende vekt og tyngdekraften som gjør at snøen vil sige nedover.

Iskrystallene knyttes sterkere sammen som gir snødekket en økt evne til å absorbere belastning.

Energitransport ved hjelp av elektromagnetiske bølger. Man skiller mellom kortbølgestråling (synlig lys) og langbølgestråling (varmestråling, infrarød stråling).

Evnen til å ta opp belastning i snøens krystallstruktur pga. antall og styrken til bindningene (isbroene) mellom iskrystallene.