Glossar

En forholdsregel som er vanlig i skredterreng: opprettholde avstand mellom personer for å redusere belastningen på snødekket.

På vei opp er dette minimum 10 meter mellom hver person, mens det på vei ned er betydelig mer.

Små snøkorn i snødekket som har runde former, feks fokksnø.

Typisk kornstørrelse: 0.2 – 0.5 mm

Se også: www.snowcrystals.it

Kantkornet snø som har begynt å få mer avrundet form. Snøkrystallene blir mer og mer avrundede jo lenger prosessen får holde på. Skjer når tamperaturgradienden blir lavere.

Se også: Nedbrytende omvandling

Terreng som er brattere enn 30 grader, uavhengig av form eller type terreng.

Snødekke som er sterkt nok til å bære en person som går på det.

Veldig store eller ekstremt store snøskred som går helt til dalbunnen.

Hellende terreng som avgrenser en dal i den ene retningen.

Utløsing av flakskred på avstand. Personen som utløser skredet, befinner seg ikke på selve snøflaket som løsner, men kan selv bli tatt av snøskredet når det kommer ovenfra. Typisk ved skredproblemet Vedvarende svakt lag.

Maksimal distanse mellom flankene (ytterkantene) til et skredflak. Kalles også bruddkantlengde.

Avstanden fra bruddkanten til nedre begrensning av utløsningsområdet (stauchwall).

Et flakskred består av et sammenhengende flak av snø som løsner i et svakt lag. Dette fører til at flaket sklir ut og raser ned fjellsiden.

Skredtypen gjenkjennes ved en markant bruddkant, flaket glir ut langs et løsere lag i snødekket og at skredmassene ligger blokkvis.

Et flakskred som løsner langs bakken, over firn eller bre, som tar med seg hele sesongens snødekket.

Høyde til snødekket målt loddrett på overflaten. Kalles også bruddkanthøyde.

Større område hvor flere enkelte skred kan utløses. Brukes ofte i sammenheng med skredstørrelse 4 og 5.

Resultatet av snødrift/snøfokk: Oppsamling av tettpakket snø i leheng som ofte kan være dårlig festet til underliggende snølag. De vanligste områder for drivsnøansamlinger er i nærheten av rygger, renner/bekkedaler, fordypninger og kanter.

Utvidet forklaring: Snøkrystaller som beveges av vinden brytes ned av kollisjonene med overflaten og andre krystaller til 10-20% av sin opprinnelige størrelse (~0,5 mm). Disse små partiklene danner en veldig sterk og tett struktur når de avlagres. Slik dannes det snøflak som utgjør størsteparten av store snøskred.

Størrelse på drivsnøansamlinger (mektighet):

• små drivsnøansamlinger: 5 – 20 cm mektighet
• middels store drivsnøansamlinger: 20 – 50 cm mektighet
• store drivsnøansamlinger: over 50 cm mektighet

Utbredelse på drivsnøansamlinger (i terrenget) kan variere mye, fra noen få drivsnøansamlinger med mindre utbredelse til omfattende drivsnøansamlinger: tallrike, ofte store drivsnøansamlinger i heng med alle eksposisjoner.

Snø som er transportert av vinden og avlagret i ansamlinger i terrenget.

Gjennomfuktet snø har en temperatur på 0 °C. Vann er ikke synlig og kan ikke presses ut. Det er enkelt å forme snøen til en snøball.

Del av snødekket som i motsetning til nysnø ble avlagret ved forrige nedbørsperiode. Det gamle snødekket består av omdannede krystallformer.

Den glideflaten skredmassene glir på (kan være bakken). Må ikke forveksles med det svake laget som bruddforplantningen skjer etter.

Glideskred er ikke indusert av at et svakt lag kollapser men av at snødekket glir på bakken, f.eks. glatte sva eller gressbakke. Når glidebevegelsene i snøen tiltar i hastighet kan de gå over til et glideskred. Glidesprekker oppstår gjerne før skredet løsner, men trenger ikke bety at et skred skal gå. Utløsning kan forekomme når som helst på døgnet. Når og om et glideskred går er svært vanskelig å forutse.

Sakte bevegelse av snødekket nedover bakken. Særlig ved isoterm snø på glatte overflater (langt gress, bart fjell) og fuktige overflater (noen millimeter til noen meter per dag). Snødekket kan sprekke opp.

Tungt og vått skred som om våren kan rive med seg jordmonnet i skredbanen. Skredene kan derfor ofte fremstå som en blanding av snø, jord og stein. Som oftest glideskred, men kan også løsne i svakt lag som ligger helt mot bakken.

Helningsvinkelen/brattheten måles i fallinja i den bratteste delen av henget/fjellsiden.

Brattheten kan måles både på kart og ute i terrenget.

The slope gradient is measured in the fall line at the steepest part of a slope, in a map with scale 1:25000 or estimated on-site.

• moderat bratt: mindre enn 30°
• bratt: brattere enn 30°
• veldig bratt: brattere enn 35°
• ekstremt bratt: brattere enn 40°

I Alpene: områder over ca. 3000 moh (særlig områder med isbre).

Terreng som ligger i ulike høyder over havet.

I Norge skiller vi ofte mellom over og under skoggrensa. Skoggrensa varierer fra nesten havnivå nord i Nord-Norge til ca 1000 moh i indre deler av Sør-Norge.

For Alpene gjelder dette:

• høyalpin sone: ca over 3000 moh
• høyt høydenivå (over skoggrensa): ca 2000 – 3000 moh
• mellomhøyde: ca 1000 – 2000 moh
• lavt høydenivå: under ca 1000 moh

Stråling som treffer snødekket.

Av kortbølget stråling (synlig lys) blir opp mot 90% reflektert, avhengig av snøoverflatens egenskaper. Resten blir tatt opp av overflaten og varmer opp de øverste få cm av snøen.

Langbølgestrålingen (varmestråling) opptas opp mot 100% i snødekket.

Tynt islag i snøen som dannes ved regn på snødekket eller ved at smeltevann ved intensive smelte/fryseintervaller fryser på tettere sjikt i snødekket. Enkeltkrystaller kan ikke skilles ut i slike lag.

Lik og konstant temperatur gjennom hele snødekket. Typisk om våren når hele snødekket når og forblir 0 °C. Snødekket er fuktig eller vått når dette intreffer.

Skred utløst ved å påføre snødekket en tilleggsbelasting ved en målrettet handling, for eksempel ved sprenging, testkjøring osv.

Snødekke som består av ulike lag. Hvert lag karakteriseres av kornform, kornstørrelse, fasthet, temperatur, vanninnhold og densitet.

Se: Le-side

Skråning som ligger i le for vinden. Her kan det samle seg mye snø og det kan ofte ligge flere ganger gjennomsnittlig snødybde i slike heng, typisk leområde er bak en ryggformasjon eller en forsenkning i terrenget.

Områder begrenset til f.eks. en fjellside eller dal. Innenfor en region vil ulike snøskredsituasjoner kunne gjelde pga lokale variasjoner i snødekket.

Se: Loside

Sted i terrenget der snøskredet starter.

Snøskred (tørt eller vått) som begynner i et punkt og som sprer seg i en pæreaktig form nedover.

Mekanisk nedbrytning av snøkrystaller som følge av vind gjør at snøkrystallene knuses ned i mindre og mindre biter. Dette kan skje i atmosfæren mens det snør, eller som følge av vind etter at snøen har lagt seg på bakken.

En hendelse med en sannsynlighet mindre enn 50%.

Skred som løsner «av seg selv», dvs. uten påvirkning fra mennesker, dyr, eksplosiver el.

Værforholdene er årsaken til at skredet løsner, enten pga økt pålagring (f.eks. nysnø eller vindpålagring), og/eller fordi styrken i snødekket svekkes (f.eks. økende temperaturer).

Høyde over havet der lufttemperaturen er 0 °C.

Nylig falt eller fallende snø (snø som er lite omdannet).

Kornstørrelse: 1 til 3 mm.

Se også: Nysnømengde

Den høyden over havet der nedbøren hovedsakelig faller som snø og blir liggende på bakken. Snøfallgrensen ligger i gjennomsnitt 2-300m lavere enn nullgradersgrensen. Ved intensiv nedbør eller/og avstengte daler, kan snøfallgrensen ligge enda lavere.

Sum av daglige nysnømengder over et bestemt tidsrom (f.eks. 3-dager).

Omdannelse av små snøkrystaller til større kantede og etterhvert begerlignende former. Prosessen oppstår i kaldt vær ved store temperaturgradienter i snødekket. Ofte i over/under skarelag eller ved bakken. Kan også oppstå på overflaten.

Store krystaller blir stadig større, mindre oppløser seg. Fører til redusert stabilitet i snøen. Svake lag av slike krystaller oppstår typisk i kuldeperioder tidlig på vinteren med tynt snødekke, men kan også oppstå i løpet av noen få kalde netter senere på vinteren/våren.

Se også: vedvarende svakt lag, kantkorn og begerkrystaller.

Skarelag på snøoverflaten.

Bindingene mellom iskrystallene i snøen øker i antall og styrke øker, slik at krystallstrukturen/snødekket kan oppta større laster.

Område som dekker flere daler. I snøskredvarsler er regioner gjerne delt etter klimagrenser.

Sannsynlighetsbegrep som er produktet av fare og konsekvens. Begrepet gir et mål for sannsynlighet og alvorlighet av en hendelse for liv, helse, eiendom eller miljø i et gitt tidsrom.

Tilleggsinfo: I et snøskredvarsel er fare for snøskred estimert, ikke risiko for snøkred.

Fremstikkende og konveks terrengform. Vanligvis avblåst og et sikkert veivalg for å unngå snøskred.

En hendelse med en sannsynlighet mer enn 50%.

Overflatestrukturer som blir dannet av vinderosjon. Danner ofte harde strukturer som er vanskelige å forsere på ski eller scooter.

Må inne forveksles med snøfonn/snødyner, som er områder hvor vinden har lagt fra seg snø.

Sakte redusering av snødybde, snøen «setter seg» pga. likevektsomvandling. Denne prosessen medfører at snøens densitet og fasthet øker.

Sikkerhetstiltak ved ferdsel i skredutsatt terreng. Å opprettholde avstand mellom personer for å hindre eksponering for skredfare og belastning på snødekket, og dermed redusere risikoen for å løse ut og bli tatt av skred.

Dersom det utsatte området ikke er for langt bør bare en og en person passere henget/utløpsområdet om gangen, dermed eksponeres bare en person om gangen for fare. Kan brukes både på vei opp og ned.

NB, hvis dere vurderer slike tiltak er det fornuftig å stille seg spørsmålet om det heller er er bedre å snu eller velge en annen rute i mindre utsatt terreng.

Områder som blir overvåket av skipatruljer eller myndigheter, og der tekniske hjelpemidler (støtteforbygninger, kunstlig skredutløsning) blir brukt for å redusere skredfaren.

I et nytt snøkrystall vil vannmolekylene med en gang begynne å vandre fra ytterpunkt mot kjernen av snøkrystallet (fra krystall»armene» til sentrum av krystallet). Dette skjer på grunn av mikroforskjeller i damptrykk rundt ulike deler av krystallet. Snøkornene blir i prosessen mindre i omfang ettersom armene forsvinner, snødekket synker derfor sammen og blir mer kompakt. Kontaktpunkene mot nabokornene, isbruer, blir flere og mer robuste.

Laveste punkt på en fjellrygg. «Skar» blir mest brukt i Norge, i Alpene er «Pass» et mer vanlig begrep.

I et skar/pass er vindhastigheten gjerne høyere, og snødriften økt i forhold til mer skjermede områder på fjellet.

Svær hardt og kompakt snølag dannet gjennom smelte/frysesykluser.

Områder hvor snøskred kan løses ut og personer eller objekter kan være utsatt. I snøskredvarselet angis hvilke himmelretninger og/eller høydenivå som er mest utsatt, dvs hvor i terrenget det er mest sannsynlig å finne et eller flere skredproblem.

Man snakker om en skråningskant der terrenghelningen øker markant. Her samles ofte fokksnø/vindtransportert snø til skavler.

Del av terrenget som ikke påvirkes av solstråling.

Utvidet forklaring: Midvinters når solen står lavt er slike områder mer utbredt enn om våren der solen når frem til større deler av fjellsiden. Skyggesider kan forekomme i alle eksposisjoner avhengig av skyggen fra omliggende fjell.

Plutselig oppsprekking av snødekket er et tydelig faretegn på at snødekket er ustabilt.

Smal linje langs en bergrygg.

Avrundede, generelt grovkornet krystaller som er formet gjennom smelteomvandling. Krystallene ligger ofte i klynger. Kornstørrelse er 0.5-5 mm. Typisk vårsnø. Kan være våt. Hvis frossen kalles det skare.

Se også: www.snowcrystals.it

Snøomvandling pga. tilføring av varme ved i snøen til 0°C. Snøen blir fuktig eller våt, det dannes en blanding av iskrystaller og vann. Dette medfører en reduksjon i snøens fasthet.

Dersom den våte snøen fryser til (og blir til skare) vil snødekket blir hardt og sterkt.

Se også: Nedbrytende omvandling.

Lagdelt, avlagret snø på bakken.

Loddrett målt høyde av snødekket.

Et mål på hvor mye vann (målt i millimeter) snøen vil utgjøre når den smelter. Vannekvivalenten til en prøve med 20 cm snø og en gjennomsnittlig snøtetthet på 100 kg/m³ er 20 mm. Med en gjennomsnittlig tetthet på 500 kg/m³ er vannekvivalenten 100 mm.

Grenselinje (angitt i meter over havet) mellom snøkledd og snøfritt terreng. Snøgrensen kan variere mye avhengig av himmelretning og hvor nært terrenget ligger kysten/sjøen.

Tilvekst av snødybden i løpet av et bestemt tidsrom.

Prosess i snødekket som fører til endring av kornform og snøkrystallstruktur.

Et snøskredvarsel gir detaljert informasjon om snødekket og snøskredfaresituasjonen. Snøskredfaren blir gitt på en skala mellom 1-5, etter den europeiske snøskredfareskalaen.

Snø som blir løftet av vinden og fraktet bort fra en topp eller rygg ut i lufta.

Skred (oftest flakskred) som består av finkornet, tørr snø som danner en snø-luft blanding når hastigheten blir stor. Snøskyen stiger opp i luften og kan blir flere titalls meter høy. Den kan nå hastigheter på 100-300 km/t og kan danne et sterkt trykk som kan ødelegge store områder.

Snødekkets tykkelse/mektighet målt 90 grader mot terrenget.

Terreng som er påvirket av direkte solinnstråling.

Typiske soleksponerte sider er østlige, sørøstlige, sørlige, sørvestlige, og vestlige sider, avhengig av vinkelen til solen.

Spenninger mellom snøkrystallene i et lag av snø, forårsaket av overliggende vekt og tyngdekraften som gjør at snøen vil sige nedover.

Spesialform av nysnø: I atmosfæren fryser små vanndråper på overflaten av snøkrystallene slik at det dannes runde snøkorn. Forekommer oftest ved konvektiv nedbør/bygenedbør.

Se også:  www.snowcrystals.it

Iskrystallene knyttes sterkere sammen som gir snødekket en økt evne til å absorbere belastning.

I hvilken grad snødekket har evne til å motstå indre og ytre krefter.

Stabiliteten er bestemt av styrken til snødekket vs. spenningene i snødekket.

Energitransport ved hjelp av elektromagnetiske bølger. Man skiller mellom kortbølgestråling (synlig lys) og langbølgestråling (varmestråling, infrarød stråling).

Et snølag som består av snøkrystaller som har svake bindinger seg imellom. Flakskred løsner i et slikt svakt lag.

Et svakt lag er som oftest mykere og tynnere enn snølagene over/under og består ofte av større krystaller.

Begrepet blir brukt i snøskredfareskalaen. Betyr: generelt kan snøskred bli utløst som følge av stor tilleggsbelastning, i enkelte tilfeller av liten tilleggsbelastning.

Separate avrundede snøkorn som er fullstendig omsluttet av vann (vanninnhold >15% (volumprosent)).

Hurtige, flomliknende skred av vannmettet snø. Starter ofte i forsenkninger i relativt slakt terreng, og fortsetter deretter ned elve- og bekkeløp og bratte skråninger. Skredene kan inneholde mye jord- og steinmasser. Mer info i dette faktaarket fra NVE om sørpeskred.

Sørpeskred skjer når snødekket raskt blir mettet med vann pga smelting eller regn og kan løsne i slake hellinger. Sørpeskred er mer vanlig i sesonger med mye begerkrystaller ved bakken og gjerne i kombinasjon med med islag i snødekket eller tele i jorda. Kan også forekomme ved kraftig regn på nysnø tidlig på sesongen.

Endring i temperatur per enhet distanse, uttrykt i °C/m eller °C/cm.

Temperaturgradienten måles vertikalt i snødekket fra bakken til overflaten. Temperaturgradienten er gitt fra hvor stor endring i temperatur det er mellom hver måling. Eksempel på en «liten» temperaturgradient er 1°C per meter, mens en stor temperaturgradient er 25°C per meter.

Stor tilleggsbelastning

• To eller flere skiløper / snøbrettkjører / etc. med avstand < 10m
• En enkelt fotgjenger, klatrer
• Snøscooter, løypemaskin, sprenging, skavl som knekker

Grensen der det slutter å være trær. I alpene kan dette være 2400 moh. (Zermatt), mens i Norge kan dette være 800 moh. (Jotunheimen) eller 300 moh. (Tromsø)