Glossar
Glossar
Dette er verdens største ordbok for snø og snøskred. Per nå er over 100 ord og uttrykk tilgjengelig på 9 språk. Ordboka blir oppdatert og utvidet innimellom.
HEADER PICTURE: Wind Signs © Ragnar Ekker, The Norwegian Avalanche Warning Service | EAWS
Store, hule krystaller som dannes i kuldeperioder. Begerkrystaller er kantkornet snø som har utviklet seg videre og blitt store. Kalles også rennsnø eller sukkersnø. Krystallene oppstår som et resultat av en sterk temperaturgradient i snødekket. Laget er som oftest svak og reduserer snødekkets styrke.
Typisk størrelse: 2 – 5 mm eller større
Se også: www.snowcrystals.it
Snø er bundet hvis snøkrystallene har sintret sammen i så stor grad at en isolert blokk av snøen ikke kollapser.
Bundet snø er formet gjennom transport og erosjon av vind eller gjennom likevektsomvandling. Bundet snø er nødvendig for at et flak kan løsne og skli ut som et flakskred. Bundet snø kan være både myk og hard.
Variasjon i skredfare i løpet av en dag. Skredfare kan variere sterkt i løpet av dagen. Dette er typisk om våren: etter en klar natt er skredfaren lav tidlig på morgenen, men øker i løpet av dagen på grunn av oppvarming dagtid og solstråling. Også når store snøfall, vind eller regn er årsaken til økt skredfare kan skredfaren endre seg kraftig seg gjennom varslingsdøgnet.
Resultatet av snødrift/snøfokk: Oppsamling av tettpakket snø i leheng som ofte kan være dårlig festet til underliggende snølag. De vanligste områder for drivsnøansamlinger er i nærheten av rygger, renner/bekkedaler, fordypninger og kanter.
Utvidet forklaring: Snøkrystaller som beveges av vinden brytes ned av kollisjonene med overflaten og andre krystaller til 10-20% av sin opprinnelige størrelse (~0,5 mm). Disse små partiklene danner en veldig sterk og tett struktur når de avlagres. Slik dannes det snøflak som utgjør størsteparten av store snøskred.
Størrelse på drivsnøansamlinger (mektighet):
Utbredelse på drivsnøansamlinger (i terrenget) kan variere mye, fra noen få drivsnøansamlinger med mindre utbredelse til omfattende drivsnøansamlinger: tallrike, ofte store drivsnøansamlinger i heng med alle eksposisjoner.
Glideskred er ikke indusert av at et svakt lag kollapser men av at snødekket glir på bakken, f.eks. glatte sva eller gressbakke. Når glidebevegelsene i snøen tiltar i hastighet kan de gå over til et glideskred. Glidesprekker oppstår gjerne før skredet løsner, men trenger ikke bety at et skred skal gå. Utløsning kan forekomme når som helst på døgnet. Når og om et glideskred går er svært vanskelig å forutse.
Helningsvinkelen/brattheten måles i fallinja i den bratteste delen av henget/fjellsiden.
Brattheten kan måles både på kart og ute i terrenget.
The slope gradient is measured in the fall line at the steepest part of a slope, in a map with scale 1:25000 or estimated on-site.
moderat bratt: mindre enn 30°
bratt: brattere enn 30°
veldig bratt: brattere enn 35°
ekstremt bratt: brattere enn 40°
Terreng som ligger i ulike høyder over havet.
I Norge skiller vi ofte mellom over og under skoggrensa. Skoggrensa varierer fra nesten havnivå nord i Nord-Norge til ca 1000 moh i indre deler av Sør-Norge.
For Alpene gjelder dette:
Stråling som treffer snødekket.
Av kortbølget stråling (synlig lys) blir opp mot 90% reflektert, avhengig av snøoverflatens egenskaper. Resten blir tatt opp av overflaten og varmer opp de øverste få cm av snøen.
Langbølgestrålingen (varmestråling) opptas opp mot 100% i snødekket.
Områder som ligger skjermet av høyere alpine fjellkjeder/rygger. De høye fjellene får mye nedbør, de skjermede interalpine område får mindre nedbør. Begrepet er typisk brukt i Alpene.
Typiske interalpine områder i Sveits er central Valais, Engadine og central Grisons (CH). I Frankrike: Vanoise, Maurienne, Grandes-Rousses og Oisans-Pelvoux, i tillegg til regionen nært Italia-grensa. I Spania: Cerdanya (Perafita-Pulgpedrés) i de katalanske alper.
In Spain, the area of Cerdanya (Perafita-Pulgpedrés) in the Catalonian Pyrenees is included.
Snøkrystalltype som dannes i kuldeperioder og som kan føre til en type vedvarende svake lag. Krystallene oppstår som et resultat av en sterk temperaturgradient i snødekket og kan oppstå i hele snødekket. Hvis de får vokse seg store kan de danne begerkrystaller.Typisk kornstørrelse: 0.5 – 3 mm
Se også: www.snowcrystals.it
Nysnø utgjør en belastning på snødekket, og øker gjerne skredfaren. Hvor mye nysnø som er kritisk bestemmes av hvordan det gamle snødekket er.
Ved ustabile forhold (det gamle snødekket er ustabilt med svake lag eller nysnøen legger seg på en snøoverflate som blir et nytt svakt lag) eller det er sterk vind, kan kun noen få cm nysnø utgjøre kritisk nysnømengde.
Dersom det gamle snødekket er stabilt er kritisk nysnømengde mye større. I enkelte tilfeller kan det komme opp mot 50 cm nysnø uten at skredfaren øker noe særlig dersom det kommer med lite vind.
Omdannelse av små snøkrystaller til større kantede og etterhvert begerlignende former. Prosessen oppstår i kaldt vær ved store temperaturgradienter i snødekket. Ofte i over/under skarelag eller ved bakken. Kan også oppstå på overflaten.
Store krystaller blir stadig større, mindre oppløser seg. Fører til redusert stabilitet i snøen. Svake lag av slike krystaller oppstår typisk i kuldeperioder tidlig på vinteren med tynt snødekke, men kan også oppstå i løpet av noen få kalde netter senere på vinteren/våren.
Se også: vedvarende svakt lag, kantkorn og begerkrystaller.
Fjærformede krystaller som dannes på overflaten når fuktig luft møter en kald overflate og fryser på.
Det dannes optimalt under kalde, skyfrie og fuktige netter med svak vind. Når et flak dannes over, så er overflaterim et av de mest kritiske svake lagene som finnes.
Se også NVE’s faktaark om snøomvandling
Sannsynlighetsbegrep som er produktet av fare og konsekvens. Begrepet gir et mål for sannsynlighet og alvorlighet av en hendelse for liv, helse, eiendom eller miljø i et gitt tidsrom.
Tilleggsinfo: I et snøskredvarsel er fare for snøskred estimert, ikke risiko for snøkred.
Sikkerhetstiltak ved ferdsel i skredutsatt terreng. Å opprettholde avstand mellom personer for å hindre eksponering for skredfare og belastning på snødekket, og dermed redusere risikoen for å løse ut og bli tatt av skred.
Dersom det utsatte området ikke er for langt bør bare en og en person passere henget/utløpsområdet om gangen, dermed eksponeres bare en person om gangen for fare. Kan brukes både på vei opp og ned.
NB, hvis dere vurderer slike tiltak er det fornuftig å stille seg spørsmålet om det heller er er bedre å snu eller velge en annen rute i mindre utsatt terreng.
I et nytt snøkrystall vil vannmolekylene med en gang begynne å vandre fra ytterpunkt mot kjernen av snøkrystallet (fra krystall»armene» til sentrum av krystallet). Dette skjer på grunn av mikroforskjeller i damptrykk rundt ulike deler av krystallet. Snøkornene blir i prosessen mindre i omfang ettersom armene forsvinner, snødekket synker derfor sammen og blir mer kompakt. Kontaktpunkene mot nabokornene, isbruer, blir flere og mer robuste.
Snødriftavlagring som dannes på lésiden av topper og rygger.
Skavler kan henge ut i friluft og terrenget kan virke mye bredere enn det er. Derfor kan det være farlig å gå til kanten av skavler. Skavler som brekker og faller ned kan utløse større skred lengre ned i et heng.
Del av terrenget som ikke påvirkes av solstråling.
Utvidet forklaring: Midvinters når solen står lavt er slike områder mer utbredt enn om våren der solen når frem til større deler av fjellsiden. Skyggesider kan forekomme i alle eksposisjoner avhengig av skyggen fra omliggende fjell.
Snøomvandling pga. tilføring av varme ved i snøen til 0°C. Snøen blir fuktig eller våt, det dannes en blanding av iskrystaller og vann. Dette medfører en reduksjon i snøens fasthet.
Dersom den våte snøen fryser til (og blir til skare) vil snødekket blir hardt og sterkt.
Se også: Nedbrytende omvandling.
Et mål på hvor mye vann (målt i millimeter) snøen vil utgjøre når den smelter. Vannekvivalenten til en prøve med 20 cm snø og en gjennomsnittlig snøtetthet på 100 kg/m³ er 20 mm. Med en gjennomsnittlig tetthet på 500 kg/m³ er vannekvivalenten 100 mm.
The water equivalent of a 20 cm snow sample with a mean snow density of 100 kg/m³ is 20 mm. With a density of 500 kg/m³ the equivalent of a 20 cm snow sample is 100 mm of water.
Masse per volumenhet av en gitt mengde av snø. Snø kan ha svært varierte tettheter.
snø type: | tetthet (kg / m³) |
veldig lett nysnø: | approx. 30 |
nysnø: | approx. 100 |
Oppløste og fragmentert nedbørspartikler | 150 – 300 |
avrundet snø: | 250 – 450 |
fasettert snø: | 250 – 400 |
begerkrystaller: | 150 – 350 |
våt snø: | 300 – 600 |
firn: | 600 – 830 |
breis: | approx. 900 |
ren is: | 917 |