European Avalanche Warning Services

Glossary[en]  Glossar[de]  Glossaire[fr]  Glossario[it]  Glosario[es]  Glosario[ca]  Slovník[sk]  Dicţionar[ro]  Glossar[no] 


© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Økende styrke (i et snølag)

Bindingene mellom iskrystallene øker i antall og styrke øker, slik at krystallstrukturen kan oppta større laster.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Avlastningsavstand

Ved å holde en viss avstand minsker man belatsningen på snødekket (man utøver mindre stress på snødekket). På vei opp burde man ha en minimum distanse på 10 meter. På vei ned større avstand, ihvertfall 30 meter. Det kan i mange tilfeller være lurt å kun ferdes én og én av gangen i utsatte heng, både på vei opp og ned.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Avrundede korn

Snøkorn i snødekket som har runde former. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Avtakende styrke (i et snølag)

Bindningene mellom iskrystallene avtar i antall og styrke slik at mindre krefter / laster kan opptas.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Bærende snødekke

Snødekke som er sterkt nok til å bære en person som går på det.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Begerkrystall

Store, hule krystaller som dannes i kuldeperioder. Kalles også rennsnø eller sukkersnø. Krystallene oppstår som et resultat av en sterk temperaturgradient i snødekket. Laget er som oftest svak og reduserer snødekkets styrke. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Bratt terreng

Generell betegnelse på alt terreng som er brattere enn 30°, uansett form eller type terreng.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Bred rygg

En rundet, forlenget skulder av høytliggende terreng.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Bruddkanthøyde

Høyde til snødekket målt loddrett på overflaten.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Bruddkantlengde (flakskred)

Maksimal distanse mellom flankene (ytterkantene) til et skredflak.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Bruddkantmektighet (flakskred)

Høyde av snødekket målt 90 grader på overflaten.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


bundet snø

Glidesprekkene går helt ned til bakkenivå og oppstår som et resultat av tilstedeværelsen av vann langs bakkenivå og at underlaget er glatt, som f.eks svaberg eller gressbakke. Ved slike glatte underlag i kombinasjon med vann reduseres friksjonen betraktelig mellom snøen og bakken. Resultatet blir at snøen sklir raskere nedover i de områdene hvor friksjonen mellom snø og bakke er liten og en sprekk i snøen oppstår.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


bundet snø

Snø er bundet hvis snøkrystallene har sintret sammen i så stor grad at en isolert blokk av snøen ikke kollapser. Bundet snø er formet gjennom transport og erosjon av vind eller gjennom likevekts omvandling. Bundet snø er nødvendig for at et flak kan løsne og skli ut.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Døgnlig variasjon (snøskredfare)

Variasjon i skredfare i løpet av en dag. Skredfare kan variere sterkt i løpet av dagen. Dette er typisk om våren: etter en klar natt er skredfaren lav tidlig på morgenen, men øker i løpet av dagen på grunn av oppvarming dagtid og solstråling.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Dalside

Høyre eller venstre side av en dal fra bunnen til fjellryggen.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Dalskred

Stort eller svært stort snøskred som når helt ned til dalbunnen.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


destabilisert

Tap av styrke

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Drønn

Dersom det drønner i snødekket er dette et tydelig tegn på at det finnes et svakt lag nede i snødekket som kollapser når det blir belastet. Kalles også woumpf-lyder. Lyden kommer av at luft plutselig blir presset ut av snølaget. Under slike forhold kan fjernutløsning av skred være mulig.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Drivsnø

Snø som transporteres av vinden. Transporten av snø begynner ved ca. 4m/s ved veldig lett snø og 10m/s ved en noe hardere snøoverflate.

Utvidet forklaring: Massen av snøen som transporteres av vinden øker med ca. tredje potens av vindhastigheten. Ved en fordobling av vindhastigheten øker snødriften åtte ganger. Maksimal snødrift nås erfaringsmessig ved ca. 20-25m/s fordi snøoverflaten ikke lenger lar seg erodere."

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Drivsnøansamling

Resultatet av snødrift: Oppsamling av tettpakket snø i leheng som ofte kan være dårlig festet til underliggende snølag. De vanligste områder for drivsnøansamlinger er i nærheten av rygger, renner/bekkedaler, fordypninger og kanter.

Utvidet forklaring: Snøkrystaller som beveges av vinden brytes ned av kollisjonene med overflaten og andre krystaller til 10-20% av sin opprinnelige størrelse (~0,5 mm). Disse små partiklene danner en veldig sterk og tett struktur når de avlagres. Slik dannes det snøflak som utgjør størsteparten av store snøskred.

Størrelse på drivsnøansamlinger (mektighet)

små drivsnøansamlinger: 5 - 20 cm mektighet
middels store drivsnøansamlinger: 20 - 50 cm mektighet
store drivsnøansamlinger: over 50 cm mektighet
Utbredelse på drivsnøansamlinger (i terrenget)

Enkle drivsnøansamlinger: få drivsnøansamlinger med mindre utbredelser
Omfattende drivsnøansamlinger: tallrike, ofte store drivsnøansamlinger i heng med alle eksposisjoner.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


eksponert

utsatt for vind, sol, snøskred eller andre farer.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Eksponert veistrekning

Spesielt skredutsatt veistrekning, dvs. bilvei, jernbane eller andre samferdselslinjer.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Eksposisjon (hengretning)

Himmelretningen som terrenget heller. En nordvendt fjellside har en nordvendt eksposisjon.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Erodert/avrundet snø

Fragmenterte nedbørpartikler og partikler under nedbrytning

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


fare

Forhold, omstendigheter eller prosesser som kan resultere i skade.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Fareområde for skred

Område der personer eller objekter er utsatt for snøskred. Obs: I skredvarsling blir dette ofte brukt som: Områder der personer ved ferdsel selv kan utløse snøskred Se også: Potensielt fareområde for skred

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Firn

Snø, oftest på breer, fra foregående år som er sterk omdannet gjennom flere smelte- og frysesykluser.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Fjellside med drivsnøansamlinger

Fjellside der vinden har avsatt drivsnø

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Fjernutløsning

Utløsing av flakskred på avstand. Personen som utløser skredet, befinner seg ikke på selve snøflaket som løsner, men kan selv bli tatt av snøskredet når det kommer ovenfra.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Flaklengde (ved flakskred)

Avstanden fra bruddkanten til nedre begrensning av utløsningsområdet.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Flakskred

Momentan utløsning av et snøflak i en fjellside. De svake lagene i snødekket danner underlaget som skredet kan bevege seg på. Bruddkanten er markert langs øvre del av skredet og står vertikal på terrenget.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Flakskred som går ned til bakken

Skred der bruddplanet i utløsningsområdet følger bakken

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Forsenkning/ skål

Forsenkning i en skråning som lett samler drivsnø.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Fuktig snø

Snø som har temperatur 0?C. Vann kan ikke presses ut.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Gammel snøoverflate/snødekke

Del av snødekket som i motsetning til nysnø ble avlagret ved forrige nedbørsperiode. Gammelsnødekket består av omdannede krystallformer.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Gjennomslagsskare/bruddskare

Skare på overflaten som gir etter ved belastning.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Glidelag

Bakken eller den glideflaten skredmassene glir på. Må ikke forveksles med det svake laget som bruddforplantningen skjer etter.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Glideskred

Når glidebevegelsene tiltar i hastighet kan de gå over til et glideskred. Utløsning kan forekomme når som helst på døgnet.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Glidning, snøglidning

Sakte bevegelse av snødekket nedover bakken. Særlig ved isoterm snø på glatte overflater (langt gress, bart fjell) og fuktige overflater (noen millimeter til noen meter per dag). Snødekket kan sprekke opp.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Grunnskred/Snøskred som løsner ved bakken

Tungt og vått skred som om våren kan rive med seg jordmonnet i skredbanen. Skredene kan derfor ofte fremstå som en blanding av snø, jord og stein.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Grunnskred/Snøskred som løsner ved bakken

Tungt og vått skred som om våren kan rive med seg jordmonnet i skredbanen. Skredene kan derfor ofte fremstå som en blanding av snø, jord og stein.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Høy alpint

områder over ca. 3000 moh.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Høydedrag

En markert rygg i terrenget.
Utvidet forklaring: Et høydedrag er ofte en dominerende terrengformasjon som forbinder lite markerte høydepunkt (topper)

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


høydenivå

Terreng som ligger i ulike høyder over havet.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Høy tetthets skred (flytelag)

Nederste del av skredet som, i motsetning til støvskyen og saltasjonslaget, beveger seg flyttende eller krypende langs med bakken

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Innstråling

Stråling som treffer snødekket. Av kortbølget stråling (synlig lys) blir opp mot 90% reflektert, avhengig av snøoverflatens egenskaper. Resten blir tatt opp av overflaten og varmer opp de øverste få cm av snøen. Av langbølgestrålingen (varmestråling) opptas opp mot 100% i snødekket.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Interalpine områder

Områder som ligger skjermet av alpine fjellvegger som fører til redusert nedbør.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Islinse/islag

Tynt islag i snøen som dannes ved regn på snødekket eller ved at smeltevann ved intensive smelte/fryseintervaller fryser på tettere sjikt i snødekket. Enkeltkrystaller kan ikke skilles ut i slike lag.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Isotermt snødekke

Lik og konstant temperatur gjennom hele snødekket. Typisk om våren når hele snødekket når og forblir 0?C. Snødekket er fuktig eller vått når dette intreffer.  

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Isskred

Breis som kalver og der massene stuper utfor et bratt parti. Kan føre til medriving av snø i skredbanen og danne en støvsky av snø og is. Isskred har gjenattte ganger forårsaket større ulykker.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


kantkornet snø

Snøkrystalltype som dannes i kuldeperioder og som kan føre til en type vedvarende svake lag. Krystallene oppstår som et resultat av en sterk temperaturgradient i snødekket og kan oppstå i hele snødekket. Hvis de får vokse seg store kan de danne begerkrystaller. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Kinetisk omvandling

Omdannelse av små snøkrystaller til større kantede og begerlignende former. Oppstår ved store temperaturgradienter i snødekket. Store krystaller blir stadig større, mindre oppløser seg. Fører til redusert stabilitet i snøen.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Kiritisk nysnømengde

Nysnø utgjør en belastning på snødekket, og kan øke skredfaren. Ved ustabile forhold kan kun noen få cm nysnø utgjøre kritisk nysnømengde.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


konsolidering

se: økende styrke

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Kunstig skredutløsning

Skred utløst ved å påføre snødekket en tilleggsbelasting ved en målrettet handling, for eksempel ved nedsprenging, ned skytning, testkjøring osv.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Løssnøskred

Snøskred (tørr eller våt) som begynner i et punkt og som sprer seg i en pæreaktig form nedover.

Snøskred (tørr eller våt) som begynner i et punkt og som sprer seg i en pæreaktig form nedover.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Lagdelt snødekke

Snødekke som består av ulike lag. Hvert lag karakteriseres av kornform, kornstørrelse, fasthet, temperatur, vanninnhold og densitet.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Le

se: leside

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Le-side / Le-heng

Skråning som ligger i le for vinden. Her kan det samle seg mye snø og det kan ofte ligge flere ganger gjennomsnittlig snødybde i slike heng.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


lett nynsø

nysnø med svært lav tetthet: typisk 30 kg / m³ (pudder)

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Likevekts omvandling

Nysnøkrystaller forenkler sin form ved å tilstrebe en kuleform. Dette fører til en setning og stabilisering av nysnødekket.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Lo

se: loside

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Lokalt

Områder begrenset til en skråning eller dal. Innenfor en region vil ulike snøskredsituasjoner kunne gjelde.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Lo-side

Vindeksponert heng.
Heng som er vendt fra vinden.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Mulig (noe er mulig)

En hendelse med en sannsynlighet under 66%.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Mulig (noe er mulig)

En hendelse med en sannsynlighet under 66%.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Multible utløsningsområder

Større område hvor flere enkelte skred kan utløses. Brukes ofte i sammenheng med skredstørrelse 4 og 5

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Naturlige skred

Skred som utløses uten påvirkning fra mennesker, dyr, eksplosiver el.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Nedre del av klippe

Nederste synlige del av en fjellvegg , ofte ur der terrenghelningen har en markant overgang. Helningen avtar med fallhøyden.  Terrenget under en fjellvegg er vanligvis svært bratt.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Nullgradersnivå

Høyde over havet der lufttemperaturen er 0°C i den frie atmosfære.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Nysnø

Nylig falt eller fallende snø (snø som er lite omdannet). Kornstørrelse: 1 til 3 mm. Et snøskredvarsel nevner normalt perioden der nysnøen kom. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Nysnøhøyde

Nysnøtilveksten siden forrige måling, f. eks. ett døgn (24 timer).

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Nysnøsum

Sum av de dagelige nysnømengder over et bestemt tidsrom (f.eks. 3-dagers-nysnøsum).

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Område et stykke fra høydedrag, åpen skråning

Fjellområde som ikke henger sammen med et høydedrag

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Område nært høydedraget/ryggen/toppen

Terreng nært et høydedrag, rygge eller topp som ofte er sterkt påvirket av vind.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Overflaterim

Transparente, plateformede iskrystaller som danner seg ved kondensasjon av luftfuktighet på kalde snøoverflater ved sterk utstråling. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Overflaterim

Transparente, plateformede iskrystaller som danner seg ved kondensasjon av luftfuktighet på kalde snøoverflater ved sterk utstråling. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Overflateskare

hardt snølag på snøoverflaten 

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Overflateskred

Skred som i utløsningsområdet sklir på et snølag.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Region

Område som dekker flere daler, fjelltopper med mer. I snøskredvarsler er regioner gjerne delt etter klimagrenser.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Renne (gjel)

Bratt forsenkning i en fjellside. Ofte sted for drivsnøansamlinger.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Renne (gjel)

Bratt forsenkning i en fjellside. Ofte sted for akkumulering av driv/fokksnø.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Risiko

Sannsynlighetsbegrep som er produktet av fare og konsekvens. Begrepet gir et mål for sannsynlighet og alvorlighet av en hendelse for liv, helse, eiendom eller miljø i et gitt tidsrom.Tilleggsinfo: I et snøskredvarsel er fare for snøskred estimert, ikke risiko for snøkred.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Rygg

Fremstikkende og konveks terrengform. Vanligvis avblåst og et sikkert veivalg for å unngå snøskred

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Særlig (ved stor tilleggsbelastning)

Generelt kan snøskred bli utløst som følge av stor tilleggsbelastning, i enkelte tilfeller av liten tilleggsbelastning. Merk: Begrepet blir brukt i formidling av snøskredfare og i daglig varsling.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Sastruges, vindskare

Overflatestrukturer som blir dannet av vinderosjon. Danner ofte harde strukturer som er vanskelige å forsere på ski eller scooter.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Setning

Snøen setter seg pga. likevekts omvandling. Denne prosessen medfører at snøens densitet og fasthet øker.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Sikkerhetsavstand

Sikkerhetstiltak ved ferdsel i skredutsatt terreng. Å opprettholde en avstand mellom personer for å hindre eksponering for skredfare, og dermed redusere risikoen i skredutsatt terreng. Ved  sikkerhetsavstand kan også kun en person eksponeres for fare om gangen. Vanligvis brukt under nedstigningen, når én person om gangen kjører ned en bratt skråning.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Sikrede områder

Områder som blir overvåket av skipatruljer eller myndigheter, og der tekniske hjelpemidler (støtteforbygninger, kunstlig skredutløsning) blir brukt for å redusere skredfaren.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Sintring

I et nytt snøkrystall vil vannmolekylene med en gang begynne å vandre fra ytterpunkt mot kjernen av snøkrystallet (fra krystall"armene" til sentrum av krystallet). Dette skjer på grunn av mikroforskjeller i damptrykk rundt ulike deler av krystallet. Snøkornene blir i prosessen mindre i omfang ettersom armene forsvinner, snødekket synker derfor sammen og blir mer kompakt. Kontaktpunkene mot nabokornene, isbruer, blir flere og mer robuste.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


skare

Snølag som blir svært hardt gjennom smelte/frysesykluser eller ved sterk vindpåvirkning.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Skavl

Snødriftavlagring som dannes på lésiden av topper og rygger. Skavler kan henge ut i friluft og terrenget kan virke mye bredere enn det er. Derfor kan det være farlig å gå til kanten av skavler. Skavler som brekker og faller ned kan utløse større skred lengre ned i et heng.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Skoggrense

Maksimal høyde over havet der skogen fortsatt kan vokse. Skogsgrensen er avhengig av klima og landbruk i et område.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Skråningskant

Man snakker om en skråningskant der terrenghelningen øker markant. Her samles ofte drivsnø/vindtransportert snø til skavler.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


skred (snøskred)

Rask massebevegelse av snø som beveger seg langs bakken. Også kalt ras.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Skredstørrelse

Størrelse 1:  Utgliding Lokal snøforflytning uten fare
for omgivelsene Relativt ufarlig for skiløpere
Utløp
< 50 m
Volum
< 100 m3
Størrelse 2: Små skred Skredet stopper i fjellsiden Kan begrave, skade
eller drepe en person Utløp
< 100 m
Volum < 1000 m3
Størrelse 3: Middels stort skred Skredet når frem til foten av fjellsiden. Kan begrave og ødelegge biler eller skade store lastebiler. Kan skade mindre bygninger og skog. Utløp
< 1000 m
Volum
< 10 000 m3                  
Størrelse 4: Stort skred Skredet kan gå over slakere terreng (betydelig under 30 grader) over avstander
> 50 m og kan nå frem helt
til dalbunnen. Kan begrave og ødelegge tog
lastebiler, flere
bygninger og skogsområder. Utløp
~ 1-2 km
Volum < 100 000 m3
Størrelse 5: Meget stort skred Når frem til dalbunnen. Største kjente snøskred. Kan ødelegge landskapet. Katastrofal skade potentielt mulig Utløp
~ 3 km
Volum > 100 000 m3

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Skredutsatt transportlinje

En vei- eller jernbanestrekning som ligger i eller nære en skredbane

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Skyggeside

Del av terrenget som ikke påvirkes av solstråling

Utvidet forklaring: Midvinters når solen står lavt er slike områder mer utbredt enn om våren der solen når frem til større deler av fjellsiden. Skyggesider kan forekomme i alle eksposisjoner avhengig av skyggen fra omliggende fjell.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Skytende sprekker

Plutselig oppsprekking av snødekket er et tydelig faretegn på at snødekket er ustabilt.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


små-skala

skråningsområde som er fra noen få meter til ca. 20m.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Smal rygg

Smal linje langs en bergrygg.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Smelteformer

Avrundede, generelt grovkornet krystaller som er formet gjennom smelteomvandling. Krystallene ligger ofte i klynger. Kornstørrelse er 0.5-3 mm. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Smelte-fryse kare

Svær hardt og kompakt snølag dannet gjennom smelte/frysesykluser.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Smelteomvandling

Snøomvandling pga. tilføring av varme ved 0°C. Det dannes en blanding av iskrystaller og vann. Dette medfører en reduksjon i snøens fasthet.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snødekke

Lagdelt, avlagret snø på bakken.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snødekke

Lagdelt, avlagret snø på bakken.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snødrift

Snøbevegelse pga. vind som kan gå mange meter over bakken. Sikten kan bli sterkt nedsatt.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snødriv

Snøbevegelse pga. vind som foregår kun noen centimeter over bakken. Sikten blir ikke påvirket.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snøfallgrense/nysnøgrense

Den høyden over havet der nedbøren hovedsakelig faller som snø og blir liggende på bakken. Snøfallgrensen ligger i gjennomsnittet 300m lavere enn nullgradersgrensen. Ved intensiv nedbør eller/og avstengte daler, kan snøfallgrensen også ligge 600m lavere en nullgradersgrensen.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snøfonn

Snø som er transportert av vinden og avlagret i ansamlinger i terrenget.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snøgrense

Grenselinje (angitt i meter over havet) mellom snøkledd og snøfritt terreng. Snøgrensen kan variere i ulike eksposisjoner.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


snøhøyde

Loddrett målt høyde av snødekket.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snøhøydetilvekst

Tilvekst av snødybden i løpet av et bestemt tidsrom

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snømektighet

Snødekkets mektighet målt 90 grader mot terrenget.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snøomvandling

Endring av kornform og snøkrystallstruktur.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snøskredvarsel

Et snøskredvarsel gir detaljert informasjon om snødekket og snøskredfaresituasjonen. Snøskredfaren blir gitt på en skala mellom 1-5, etter den europeiske snøskredfareskalaen.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snøsky

Snø som blir løftet av vinden og fraktet bort fra en topp eller rygg ut i lufta

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Snøtetthet

Masse per volumenhet av en gitt mengde av snø. Snø kan ha svært varierte tettheter.
snø type: tetthet (kg / m³)

veldig lett nysnø: ca. 30

nysnø: ca. 100

Oppløste og fragmentert nedbørspartikler: 150-300

avrundet snø: 250-450

fasettert snø: 250-400

begerkrystaller: 150-350

våt snø: 300-600

firn: 600-830

breis: ca. 900

ren is: 917

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


snø-vannekvivalent

Høyden på vannsøylen hvis en snøprøve blir smeltet (målt i millimeter), med henvisning til det samme området. Vannet tilsvarer en 20 cm snø prøve med en gjennomsnittlig snø tetthet på 100 kg/m³ er 20 mm. Med en tetthet på 500 kg / m³ tilsvarer en 20 cm snøprøve 100 mm vann.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Solside

Del av terrenget som påvirkes av solstrålingen. Typiske solsider ligger i eksposisjonene fra øst over sør til vest, avhenging av solhøyden på dagen.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Solskare

Et veldig tynt lag av is på snøoverflaten som har blitt dannet gjennom interaksjon mellom solinnstråling, smelting, vind og utstråling. Soleksponerte heng har ofte en glasert snøoverflate på våren som følge av høy evne til refleksjon fra solskaren på snøoverflaten

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Spenninger (i snødekket)

Belastning av snøskrystallstrukturen i et snølag fører til spenninger. Belastningen kommer fra vekten av den overlagrede snøen, eller fra nedoverbevegelser i den overlagrede snøen. Spenningene kan deles inn i strekk-, skjær- og trykkspenninger.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Sprøhagl

Spesialform av nysnø: I atmosfæren fryser små vanndråper på overflaten av snøkrystallene slik at det dannes runde snøkorn. Forekommer oftest ved konvektiv nedbør. Se også: Den internasjonale klassifiseringen for snø på bakken

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Støvskyskred

Skred (oftest flakskred) som består av finkornet, tørr snø som danner en snø-luft blanding når hastigheten blir stor. Snøskyen stiger opp i luften og kan blir flere titalls meter høy. Den kan nå hastigheter på 100-300 km/t og kan danne et sterkt trykk som kan ødelegge store områder.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


stabilisering

se: økende styrke.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Stabilitet

Snøens mulighet til å yte indre motstand mot ytre påvirkninger. Stabilitet blir bestemt av forholdet av fasthet og spenninger i de enkelte snølag.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Stråling

Energitransport ved hjelp av elektromagnetiske bølger. Man skiller mellom kortbølgestråling (synlig lys) og langbølgestråling (varmestråling).

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Styrke (i snøen)

Evnen til å ta opp belastning i snøens krystallstruktur pga. antall og styrken til bindningene (isbroene) mellom iskrystallene.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Svært bratt terreng

Svært bratt terreng har en helning over 40?. Ofte i nærheten av rygger og topper. Kan gjenkjennes i terrenget ved at terrenget viser tydelige fjellpartier.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Svakt bundet lag

Svake bindinger mellom snøkrystallene internt i et snølag.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Temperaturgradient

Endring av temperaturen over en viss distanse, uttrykt som °C/m. I snødekket blir temperaturen målt langs en profil fra bakken til snøoverflaten. En liten gradient er for eksempel 1 °C/m, en stor gradient 25 °C/m. Konstruktiv metamorfose begynner ved en gradient på 10 °C/m.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Tilleggsbelastning

Liten tilleggsbelastning:
 - Enkel skiløper eller snøbrettkjører
 - Gruppe med avstand > 10m
 - Person på truger
Stor tilleggsbelastning:
 - To eller flere skiløper / snøbrettkjører / etc. med avstand < 10m
 - Enkel fotgjenger, klatrer
 - Snøscooter, løypemaskin, sprenging

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


ubunden snø/løssnø

Snø uten bindinger mellom krystallene. Begrepet "løssnø" brukes for nysnø, begerkrystaller eller svært utviklede fasetterte krystaller. Definisjonen inkluderer også meget våt snø. Løssnø kan føre til løse snøskred.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Ustabilt snødekke

Et snødekket som er lett å utløse. Bare en liten tilleggsbelastning er nødvendig for å løse ut snøskred.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Utløpslengde

Horisontal lengde fra øverste punkt ved bruddkanten til ytterste punkt av skredavlagringene.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Utløpsområde

Området som er dekket av skredmasser etter at  skredet har stoppet.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Utløsningsområde

Området der skredet starter (vanligvis over 30? bratt)

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Utstråling

Utsending av langbølget varmestråling fra snøoverflaten til atmosfæren. Ved klar himmel kjøler denne prosessen ofte snøoverflaten til godt under lufttemperaturen (opp till 20?C lavere)

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Vårsnø

Grovkornet, våt snø; et result av gjentatte smelte-frys sykluser. Oppstår hovedsakelig på våren.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


våt snø

Våt snø har en temperatur på 0?C, vann er synlig og kan presses ut.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Våtsnøskred

Skred av våt snø. Beveger seg ofte saktere enn et tørrsnøskred og har derfor normalt kortere utløpslengde i dalbunnen. Pga. den store densiteten i skredsnøen oppstår det svært store krefter på bygninger og andre konstruksjoner.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Vindskare

Snølag som har blitt svært hardt gjennom sterk vindpåvirkning.

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


Vindstyrke

 svak 0-5 m/s

 moderat 5-10 m/s

 kraftig 11-17 m/s

 svært kraftig 18-28 m/s

 ekstrem >28 m/s

© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


© EAWS     en de fr it es ca sk ro no


© EAWS     en de fr it es ca sk ro no